Økonomisk begrepsforvirring

«Det handlar om rapporten som ble laget av ei arbeidsgruppe, nedsett av Meyer, beståande av siviløkonomar, som mange vil kalle blårussen. Det er ikkje sosialøkonomane som, dette er jo to retningar innanfor økonomien, var med. Der en tilrår at en skal skrote gode etablert modeller, bygt på tal og erfaringar tilbake til Ragnar Frisch si tid med ein retning som skal gå meir på Reagan- og Thatcher-retninga som bygger på Milton Friedman. Det er det som er bakgrunn for dette.»

Liv Signe Navarsete, Politisk Kvarter

Jeg skal ikke bruke tid på å mene noe om det som skjer på Statistisk Sentralbyrå for tiden, for det er det mange som kan mye mer om enn meg. Den er blitt fremstilt som en profesjonsstrid mellom siviløkonomene fra Handelshøyskolen i Bergen og sosialøkonomene fra økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

Problemet er imidlertid at Navarsete fremstiller bedriftsøkonomi og mikroøkonomi som det samme. Hun er ikke den eneste som har gjort den feilen de siste ukene. Derfor kan det være nyttig med en kjapp introduksjon til begrepene.

Bedriftsøkonomi: Er studiet av den økonomiske styringen av en bedrift. I engelskspråklige land får man en grad i business administration. Målet er å styre bedriftens økonomi slik at bedriften tjener penger.

Samfunnsøkonomi: Er studiet av produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. I engelskspråklige land får man en grad i economics. Den norske økonomen Ragnar Frisch delte i sin tid studiet av økonomi inn i to hovedgrener, makroøkonomi og mikroøkonomi. Tradisjonelt har den makroøkonomiske retningen stått sterkest i det norske fagmiljøet

Makroøkonomi: Er en retning innenfor samfunnsøkonomisk forskning som studerer hvordan økonomien som helhet fungerer. Forskerne ser på prestasjon, struktur, adferd og beslutningstagning ovenfra i for eksempel den norske markedet, den europeiske markedet eller markedet for forsikningstjenester. De som jobber med dette bruker modeller for å simulere hvordan disse markedene fungerer, og bruker begreper som bruttonasjonalprodukt, arbeidsledighetsprosent, inflasjon og prisindekser. Målet er å forstå økonomisk vekst og svingninger i nasjonaløkonomien.

Mikroøkonomi: Er en retning innenfor samfunnsøkonomisk forskning som studerer den økonomiske beslutningsadferden og samhandlingen til enkeltindivider og institusjoner når disse skal velge mellom knappe goder. Forskerne ser på mekanismene som brukes til å bestemme prissettingen for varer og tjenester og hvordan man velger å bruke råvarer og andre knappe ressurser når man står ovenfor ulike valg. De bruker begreper som markedssvikt, reguleringsbyrde, tidshorisont, spillteori og monopol. Målet er å forstå den økonomiske adferden til enkeltindivider eller enkeltinstitusjoner og hvordan adferden påvirkes av strukturelle faktorer som politikk og geografiske forskjeller i ressurstilgang nedenfra.

Makroøkonomi og mikroøkonomi er derfor to ulike perspektiver på samfunnsøkonomien. Det ene ovenfra, det andre nedenfra. Selv om blåruss og siviløkonomer må lære seg litt om begge deler, så er det altså bedriftsøkonomi de spesialiserer seg på. Milton Friedman var ingen bedriftsøkonom, og mikroøkonomi er mye, mye mer enn bare Friedmans forskning på effekten på pengetilgangen i markedet.