Virker KrFs sukkerskatt slik de ønsker?

KrF la frem sitt alternative forslag til statsbudsjett i dag. De foreslår en økning i «helsefremmende» avgifter på rundt 2 milliarder kroner. Helsefremmende avgifter er kodeord for økt beskatning på varer KrF mener er skadelige for folkehelsen. I dette tilfellet er det brus og godteri som ikke lenger skal ha merverdiavgift som mat.

— De usunne varene bør få en mer riktig pris, sa Kjell Ingolf Ropstad i Politisk Kvarter på NRK i dag morges.

Diskusjonen om begrepet riktig pris kan vi ta en annen dag, for den er stor. Det som slo meg var hvor gammelmodig dette forslaget fra KrF er. Bransje etter bransje har måttet omdefinere verktøykassen de bruker siden verdensøkonomien begynte å åpne seg igjen etter etableringen av World Trade Organization i 1994.

Norske importører av utenlandske merkevarer konkurrerer ikke lenger bare med konkurrerende merkevarer i Norge, de konkurrerer også med de utenlandske agenturene av samme merkevare fordi brukeren går å sjekker hva de må betale for varen om de bestiller den via internett fra utlandet. Utenlandske turister handler Apple-produkter og andre luksusvarer på ferietur i Norge. Totalprisen etter at de har fått refundert momsen er lavere enn det de må betale for samme vare hjemme.

Grensehandel - Illustrasjon: Datawrapper
Årlig grensehandel i milliarder kroner.
Kilde: Statistisk Sentrabyrå – Illustrasjon: Datawrapper

Heller ikke arbeidskraft er lenger beskyttet av geografi. Arbeidsplasser flyttes til utlandet, billig arbeidskraft flytter til Norge. Alle må tilpasse seg en konkurranseutsatt hverdag.

Hvorfor tror da KrF at norske politikere kan bruke avgifter til å dulte forbrukere til riktig forbruk? Vil ikke forbrukerne da kjøpe mer snop og brus i nabolandene våre? Økonomene kaller dette handelslekkasje, og det har vært et tema i norsk politikk så lenge jeg har levd. Etter snart 35 år med økende internasjonal frihandel ser det ikke ut som om politikerne har forstått at de må omstille seg, de også.