Når kilden er misfornøyd

Forskning.no publiserte en reportasje jeg hadde skrevet om bruk av statistikere for å sikre mer pålitelige resultater fra klimamodellene. Resultatene til det nordiske forskernettverket hadde vært så oppsiktsvekkende at de ble invitert til å fortelle om prosessen i Nature Climate Change.

Jeg hadde gjort et setningsvalg som falt hovedforfatteren for artikkelen fra Natura Climate Change, meteorologen Rasmus Benestad, tungt for brystet. Han tok dette opp i Dagsavisens diskusjonsforum, Nye Meninger. Hvem som helst kan poste i dette forumet, uten at redaksjonen evaluerer innlegget i forkant.  Dette innlegget skulle i utgangspunktet ha utløst samtidig imøtegåelse i henhold til Vær Varsom-plakatens 4.14, fordi det innehold personlige anklager.

Jeg svarte med et innlegg hvor jeg forklarte hvordan jeg hadde arbeidet med artikkelen og hvorfor vi hadde tatt de redaksjonelle valgene som ble gjort. I tillegg måtte jeg påpeke at personangrep ikke er den beste debattmetoden, dersom man ønsker å løfte frem viktige temaer i samfunnsdebatten.

Forskning.no skrev også et tilsvar til kritikken fra Benestad. De slår et slag for Redaktørplakaten og uavhengig forskningsjournalistikk.

God forskningsjournalistikk er ikke enkelt. På den ene siden har du forskerne som har stort personlig eierskap til arbeidet sitt. På den andre siden har du en redaksjon som må gjøre komplekse saksfelt tilgjengelig for leserne. Klima er et av forskningsfeltene som har blitt svært politisert og gamle personfeider med andre forskere i debatten får ny vind i seilene hver gang det kommer en ny reportasje. Til syvende og sist kan slike konflikter bare ungås ved å bruke velprøvd journalistisk metode. Snakk med mange kilder, bruk et tydelig språk som fremhever nyansene, ta deg tid til sitat- og faktasjekk og ha et godt samarbeid med kollegaer under deskingen.  I dette tilfellet klarte vi ikke å ungå at en kilde reagerte, på tross av god dialog underveis. Jeg håper at disse innleggene gir en god innsikt i metoden og redaksjonelle valgene som ble gjort før publisering.